Vanskelige ord

På denne siden finner du forklaringer
på mange vanskelige ord.

Disse ordene blir ofte brukt når det er snakk om
demokrati, valg og politiske partier,
Stortinget og kommunestyrer.

Du kan skrive ut ordlisten her:
Vanskelige ord (ordlisten åpnes i nytt vindu).

Ordene vises i alfabetisk rekkefølge.

A

Administrasjon: Personer som arbeider med å forberede saker
og gjennomføre det politikerne bestemmer.

Arbeidsprogram: Før et valg bestemmer partiene
hva som skal være de viktigste sakene de vil arbeide med.
De bestemmer også hvordan partiet
vil arbeide i kommende valgperiode (4 år).
Et annet ord for dette er handlingsprogram.

Arbeidsstyre kan være for eksempel et midlertidig styre
som jobber fram til et vanlig eller permanent styre
blir utnevnt. 

B

Budsjett: Alle kommuner har budsjett.
Det kalles kommunebudsjett.
Staten har et budsjett. Det kalles statsbudsjettet.
Budsjett er en oversikt over
hvor mye penger de ”får inn”
og hvor mye penger de skal bruke.
Oversikten gjelder ofte for 1 år.

D

Debatt: Diskusjon, at mennesker snakker
ivrig med hverandre.
De som debatterer kan ofte være uenige om ting,
for eksempel om politikk.

Delegasjon, delegere: Å gi noen andre
ansvaret for en oppgave.

Demokrati: Folkestyre. Alle sammen kan være med å velge
de personene som skal styre og bestemme i landet.
Det samme gjelder for kommunene.
Det er viktig at det er flere partier
og flere personer å velge mellom.

Demonstrasjon: Møte eller samling av mennesker
som viser sin mening eller sine ønsker
i en bestemt sak.
De som demonstrerer går da ute i gatene
eller samles foran en bygning eller et annet sted.

Departement: Arbeidet til regjeringen
er delt opp i flere arbeidsområder.
Det fins det et departement
for hvert av disse arbeidsområdene.
Det jobber mange mennesker i et departement.
Personen som leder et departement
kalles statsråd eller minister.

F

Folkeavstemning: At folket får bestemme
hva landet skal gjøre.
Alle som har lov til å stemme
kan stemme i en folkeavstemning.

Folkeregister, folkeregistrert adresse: Folkeregisteret er
et stort lager av informasjon om personer
som bor eller har bodd i Norge.
Informasjonen er blant annet navn,
fødselsnummer, adresse og mye annet.
Folkeregistrert adresse er din nåværende adresse.

Folkestyre: Samme som demokrati.

Forhåndsstemme: De som ikke har mulighet til å stemme
på valgdagen kan få stemme på forhånd – før valgdagen.
Det kan være for eksempel på kommunehuset,
rådhuset, på postkontoret eller på et servicetorg.
Kommunens nettsider har informasjon om stemmelokalene.

Formannskap: Et politisk organ i kommunen
som behandler forslag til økonomi, budsjett og skatter.
Et organ er en samling personer.
Formannskapet har medlemmer fra kommunestyret.
Ordføreren og varaordføreren er med i formannskapet.

Fylke: Et fylke består av mange kommuner.

Fylkeskommunen styrer i et fylke.
Et fylke består av mange kommuner.

Fylkesmann er den øverste lederen
av en fylkesadministrasjon i Norges fylker.
Ordet fylkesmann brukes også om alle dem
som jobber hos fylkesmannen.
Fylkesmannen er regjeringens representant
i fylket og skal overvåke at
Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført.

Fylkesting: Fylkestinget er det øverste organet
i fylkeskommunen.
Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere hvert 4. år,
ved kommune- og fylkestingsvalg.

G

Grunnloven: Den øverste loven i Norge.
Den forteller hvordan vi skal ha det i Norge.
Den første Grunnlover ble laget 17. mai i 1814.
Det er derfor vi feirer 17. mai.
Vi feirer Grunnlovens bursdag.

H

Handlingsprogram: Før et valg bestemmer partiene
hva som skal være de viktigste sakene de vil arbeide med.
De bestemmer også hvordan partiet
vil arbeide i kommende valgperiode (4 år).
Et annet ord for dette er arbeidsprogram.

Hjertesak: en sak eller et område
som er veldig viktig for en person eller et politisk parti.
Et politisk parti snakker ofte
om de viktigste sakene sine i en valgkamp
og i debatter.

Høring: Av og til behandler politikerne saker
som er viktig for mange.
En høring samler inn synspunkter fra dem som saken gjelder.
Så kan politikerne ta hensyn til hva folket mener om saken.

I

Innbygger: En innbygger er en person som bor i et område.
Et område være et land, fylke, kommune, by og sted.
Alle innbyggere i Norge bor i en kommune.

Interpellasjon: En interpellasjon er ofte et spørsmål
til medlemmer av en regjering eller et kommunestyre.
Det kan for eksempel være en stortingsrepresentant
som stiller spørsmålet til en statsråd.
I en interpellasjon får
alle delta i debatten etter spørsmålet.

K

Kabinettspørsmål: Når en regjering stiller kabinettspørsmål,
mener regjeringen at den vil gå av
dersom et flertall i Stortinget
stemmer imot regjeringens forslag.

Kandidat: en person som ønsker
et verv eller en stilling.
En kandidat som stiller til valg,
ønsker å jobbe med politikk
i sin kommune eller fylke,
eller på stortinget ved stortingsvalg.

Kapitalisme er et økonomisk system hvor det er
private mennesker som eier bedrifter,
eiendommer og formue.
Formue er verdier som private mennesker eier.
Det motsatte av kapitalisme er sosialisme.
I Norge har vi et økonomisk system som er
en blanding av kapitalisme og sosialisme.
Private eier og staten eier.

Koalisjon: To eller flere partier samarbeider om
å bli med i regjeringen.

Komité: En komité er gruppe personer
som skal undersøke eller forberede noe.

Kommune: En kommune er et område i Norge.
Politikere som velges i kommunevalg styrer kommunen.
Politikerne i kommunen kan bestemme lokale saker selv.
For eksempel hvor skoler skal være
og hvor mange skoler kommunen skal ha.
De kan også bestemme om de som eier hus
skal betale skatt til kommunen.

Kommunestyre består av de politikerne
som blir valgt ved kommunevalg.
Det er kommunestyret som bestemmer i kommunen.

Konservativ: En person kan være konservativ.
En konservativ person ønsker å bevare det som er,
og som samtidig mener at endringer skal skje gradvis.

Konvensjon er en bindende avtale mellom to eller flere stater.

Kumulere: Du kan endre på stemmeseddelen
ved å sette et merke ved kandidatens navn.
Merket er et kryss i en liten firkant
ved siden av kandidatens navn.
Da hjelper du denne kandidaten å bli valgt.

L

Legitimasjon: En velger som er ukjent
for valgmedarbeider skal legitimere seg.
Det betyr at det skal være mulig å kontrollere
at du er den du utgir deg for å være.
Eksempler på legitimasjon er pass, førerkort
og bankkort med bilde.
Minstekravet er at det må inneholde navn,
fødselsdato og bilde.

Lovarbeid: Det å lage nye lover og bestemme over lovtekster.

Liberal: Å være liberal betyr
at man ønsker individuell frihet.
At staten, for eksempel Stortinget og regjeringen,
ikke bestemmer alt som gjelder enkelte mennesker.

M

Majoritet: Flertallet av en gruppe.

Maktfordeling: Et prinsipp som fordeler statsmakten
på 3 uavhengige institusjoner:
en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
Stortinget er den lovgivende statsmakten.
Regjeringen er den utøvende statsmakten.
Domstolene er den dømmende statsmakten.

Mandat: Myndighet, fullmakt, oppdrag, verv.

Manntall: Oversikt over alle norske statsborgere
som har stemmerett.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter
som ethvert menneske har, uansett rase,
kjønn, religion eller annen status.

Minister: Samme som statsråd.

Ministerium: Et annet ord for regjering.
Et ministerium er alle ministrene som styrer landet.

Minoritet: Mindretallet av en gruppe.

Myndig: I Norge blir man myndig
og kan stemme når man blir 18 år.

Myndighet er retten til å gjøre noe. Stortinget har
for eksempel myndighet til å vedta lover.

O

Ordfører: En ordfører er valgt som leder av en kommune.
Ordføreren leder også kommunestyret.

Ordførerkandidat: De politiske partiene plukker ut personen
som de vil ha som ordfører.
Resultatet av kommunevalget og forhandlinger
mellom partiene avgjør hvem som
til slutt blir ordfører i en kommune.

Opposisjon: De partiene som ikke er med i regjeringen
eller kommunestyret.

Organ: Et organ er en samling personer
som er satt sammen for å gjøre bestemte oppgaver.

P

Parlament: Stortinget.

Parlamentariker: En politiker som er valgt inn på Stortinget.

Parlamentarisme: En styreform der regjeringen
er ansvarlig overfor Stortinget.
Stortinget kan avsette regjeringen og velge ny.

Parti: Det samme som et politisk parti.
Et parti består er en gruppe mennesker
som mener omtrent det samme i politiske spørsmål.
Et politisk parti vil være med å bestemme
hva som skal skje i Norge.
Derfor deltar partier i valg.

Partileder leder et politisk parti.
Lederen velges av partiet på et landsmøte.
På partiets landsmøte deltar medlemmer av
partiet fra hele landet.

Partiprogrammet forteller hvilken politikk
partiet har for neste valgperiode. En valgperiode er 4 år.

Politikk: Politikk handler om fordeling
av goder og plikter i et samfunn.
Goder er det du får av samfunnet.
For eksempel helsetjenester, skole og veier.
Plikter er hva innbyggerne må bidra med til samfunnet.
En plikt er å betale skatt til staten og kommunen.
Partiene som vinner valget,
får makt til å gjennomføre sin politikk.

Noen partier vil for eksempel ha høye skatter
slik at innbyggerne betaler mye til samfunnet.
Så kan samfunnet gi flere goder til innbyggerne.
Andre partier vil ha lite skatt.
Da får samfunnet mindre penger
og kan gi mindre goder til innbyggerne.
Men innbyggerne får beholde mer penger selv
fordi de ikke må betale så mye i skatt.
Da kan innbyggerne skaffe seg godene selv.

Presidentskapet er ansvarlig for Stortingets arbeid.
Presidentskapet passer på at reglene for samarbeidet
mellom regjeringen og Stortinget følges.
Presidentskapet består av 6 personer:
Presidentskapet ledes av Stortingets president.

Prinsipp: Grunnleggende retningslinjer og leveregler.

Prognose: Regne ut hva som trolig vil bli endelig resultat
for eksempel ved et valg.

R

Radikal: Ytterliggående eller ekstremt politisk syn.

Referat: Et referat forteller hva som skjedd
eller ble sagt for eksempel i et møte.

Reform: En helt ny måte å gjøre ting på.
Det gjelder ofte hele landet
i mange år framover.

Regjeringen styrer Norge.
Regjeringen består av mange statsråder.
Statsrådene leder hvert sitt departement.

Representant: En som er valgt til et verv eller oppdrag
(for eksempel stortingsrepresentant).

Rådmann: Øverste administrative leder i en kommune.
Rådmannen er ikke politisk valgt.
Rådmannen har ansvaret for å gjøre det
politikerne bestemmer.

S

Saksordfører: Når en viktig sak skal behandles av Stortinget,
blir det valgt en leder
som organiserer arbeidet før den kommer til Stortinget.

Solidaritet: Av ulike grunner er det ikke alle
som greier seg like godt i samfunnet.
Prinsippet om at alle skal få nødvendig hjelp
og dele godene i samfunnet, kaller vi solidaritet.

Sosialisme er et økonomisk system
hvor staten eier bedrifter, eiendommer og formue.
Formue er verdier som private mennesker eier.
Det motsatte av sosialisme er kapitalisme.
I Norge har vi et økonomisk system som er
en blanding av kapitalisme og sosialisme.
Private eier og staten eier.

Sperregrense: Partier som i stortingsvalget
får over 4 % (prosent) av alle stemmene
fra hele landet, kommer over sperregrensen.
Disse partiene kan få såkalte utjevningsmandater
på Stortinget.

Staten er Norge. Staten er det politiske systemet i Norge.
Norge er et kongedømme.
Norge er et demokrati hvor innbyggerne velger
hvilke politiske partier som skal bestemme.
I Norge har vi stortingsvalg og kommunevalg hvert 4. år.

Statsminister leder regjeringen.

Statsråd: Den politiske og ansvarlige lederen
for et departement.
Alle statsrådene tilsammen er landets regjering.
En statsråd er det samme som en minister.

Stemme: Ved kommunevalg og stortingsvalg
kan innbyggerne stemme på et politisk parti.

Stemmeavlukke: Ved valg lager partiene stemmesedler.
En stemmeseddel inneholder navnene på personene
som partiet vil skal være med å bestemme.
Hvis du stemmer på valgdagen putter du
stemmeseddelen din i en konvolutt.
Ingen andre skal se hva du stemmer.
Derfor går du inn i et lite rom
hvor du putter stemmeseddelen i konvolutten.
Dette lille rommet kalles stemmeavlukke.

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg.
Den er en del av demokratiet.
Stemmerett er muligheten til å stemme
ved for eksempel stortingsvalg, kommunevalg og fylkestingsvalg.
Du har også rett til å avgi stemme
i politiske enkeltsaker.
Det kaller vi folkeavstemning.

Stemmeseddel: Partiet sin liste over de personene
som er kandidater til kommunestyret, fylkestinget
eller Stortinget.
Denne listen blir brukt når du skal stemme på valgdagen.

Stortingsmelding: En stortingsmelding er
en melding fra regjeringen til Stortinget.
En stortingsmelding er et dokument om en sak
som regjeringen ønsker å fortelle Stortinget om.
Meldinger til Stortinget foreslår politikk
som regjeringen ønsker å gjennomføre.

Stortingspresidentene leder Stortingets presidentskap.
Stortingspresidenten er en viktig person i Norge.
Bare Kongen er viktigere.
Stortingspresidenten velges av politikerne
som sitter på Stortinget.

Stryke: Du kan endre på stemmeseddelen
ved å sette et merke ved kandidatens navn.
Merket er et kryss i en liten firkant
etter kandidatens navn.
Firkanten fins det det står ‘Stryk’ øverst
på stemmeseddelen.
Slik forteller du at du ikke ønsker
at denne kandidaten å bli valgt.

Styresmakt: En politisk myndighet som
bestemmer lover og passer på
at lovene blir fulgt.

Suverenitet: Det å være uavhengig og ha rett til
å bestemme over eget land og folk.

T

Trontale: En trontale er en tale som holdes av
Kongen til Stortinget.
Trontalen holdes hvert år om høsten
når Stortinget åpner.
Det er regjeringen som lager trontalen.
Kongen leser den opp.
Trontalen forteller hva regjeringen vil gjøre
i året som kommer.

U

Utjevningsmandat: Hvert fylke har ett utjevningsmandat
(representant) blant Stortingets 169 representanter.
For at et parti skal få et utjevningsmandat
må det ha passert sperregrensen.
Sperregrensen er 4 % (prosent) av alle stemmene
fra hele landet.
Utjevningsmandater gjør at  partier
som gjør et godt valg i ett fylke,
får en representant til Stortinget.
Det kan skje selv om
det samme partiet ikke gjør et like godt valg
i andre fylker.

Utvalg: Kommuner kan lage politiske utvalg
med bestemte oppgaver og ansvar.
Et utvalg kan forberede saker for kommunestyret.
Et utvalg kan også avgjøre en sak hvis kommunestyret
har gitt utvalget myndighet til det.

V

Valgdistrikt: I stortingsvalget er det 19 valgdistrikter
som svarer til fylkene.
Dette er gjort for at de ulike deler av landet
skal få en så rettferdig fordeling
av representanter som mulig.

Valgfunksjonær: En valgfunksjonær passer på
at alt går riktig for seg når du stemmer.
For eksempel at du er den du sier at du er.
Da må du vise fram legitimasjon: pass,
førerkort eller bankkort med bilde.
Valgfunksjonæren passer også på
at du bare legger en stemmeseddel i valgurnen.
Valgfunksjonær er det samme som valgmedarbeider.

Valgkamp: På møter, gjennom aviser, brosjyrer,
debatter på TV og i radio
forteller partiene om programmet sitt for neste valgperiode.
På denne måten vil de prøve å få flest mulig stemmer til eget parti.
Dette avgjør igjen hvor mange representanter og hvor mye makt
de får på Stortinget eller i kommunestyret.

Valgkort: Kommunen sender et valgkort
i posten til alle som har stemmerett.
På valgkortet finner du ditt navn og din adresse,
og informasjon om hvilket valglokale
du skal bruke på valgdagen.

Valgkrets: Som valgdistrikt, men ordet brukes ofte
om kommunene.

Valgliste er det samme som stemmeseddel.
Det er partiet sin liste over de personene
som er kandidater til kommunestyret,
fylkestinget eller Stortinget.
Denne listen blir brukt når du skal stemme på valgdagen.

Valglokale: Huset eller stedet der valget foregår.
I de fleste kommunene er det flere valglokaler.
Dette skal gjøre det lett å være med og stemme.
Personer som trenger det, har rett på
skyss og nødvendig hjelp i valglokalet.

Valgloven: Loven inneholder alle regler og forskrifter
om stortingsvalg, kommunevalg og fylkestingsvalg

Valgmedarbeider: Samme som valgfunksjonær.

Valgurne: En stor «boks» som ligner på en postkasse.
Her legger man stemmeseddelen når man stemmer.
Både valgurnene og valget ellers er godt passet på
så fusk ikke skal skje.

Varaordfører: En ordfører er valgt som leder
av en kommune og som møteleder for kommunestyre.
Hvis ordføreren ikke kan møte overtar varaordfører.

Vararepresentant er en person som erstatter et fast medlem
av en forsamling eller styre dersom et fast medlem har fravær.

Vedtak betyr beslutninger. Politiske organer
som for eksempel Stortinget
kan vedta lover, regler, budsjetter og lignende.

Visepresident er en person som erstatter presidentene
hvis presidenten har fravær.

Ø

Økonomi er pengesaker. Politikk handler mye om penger.
Det koster penger å bygge skoler, veier og sykehus.
Det koster penger å ha lærere, bussjåfører og sykepleiere.

For å styre økonomi bruker du budsjett.
Budsjettet forteller hvor mye penger du tror du greier å samle inn.
Budsjettet forteller også hvor mye penger ting koster.
I Norge samler staten inn penger gjennom skatter.

Start