Lovarbeid

Grunnloven

Grunnloven er Norges viktigste lov.
Grunnloven ble godkjent på Eidsvoll i 1814.
Den inneholder bestemmelser om:

  • statsformen
    (grunnleggende regler om landets styring)
  • menneskerettigheter
  • Stortinget
  • kongens møter med regjeringen
  • domstolene
    (de som avgjør som er rett og galt)

Andre lover gjør Grunnlovens bestemmelser
forståelige i dagens samfunn.

Lovarbeidet i Stortinget

Det er Stortinget som bestemmer
over lovene i Norge.
Det heter å vedta lover.

Det er oftest regjeringen som
foreslår en ny lov
eller en endring i en nåværende lov.
De heter at regjeringen
fremmer et lovforslag til Stortinget.
Alle stortingsrepresentanter kan også
fremme lovforslag.

Før et lovforslag blir fremmet til Stortinget,
skjer det mye praktisk arbeid:

  • forslaget må skrives
  • det må til høring slik at alle kan komme
    med synspunkter, meninger og innspill
  • etter høringen må lovforslaget skrives ferdig
  • regjeringen må vise lovforslaget til kongen

Først da kan regjeringen ta
lovforslaget til Stortinget.

I Stortinget blir lovforslaget
behandlet i komitéer.
Etterpå stemmer Stortinget over
det endelige lovforslaget.
Loven blir vedtatt.
Så skal kongen underskrive den nye loven.

Helt til slutt sørger
Statsministerens kontor for at
den nye loven kommer inn i lovverket.

Start   Stortingsvalg    Stortingets oppgaver

Statsbudsjett

Boken 'Norges lover' med ordførerklubbe oppå

Norges lover som trykt bok.
Boken ser alltid slik ut, fra år til år.

Film fra regjeringen.no
om hvordan lover blir til: