Lovarbeid
Grunnloven
Grunnloven er Norges viktigste lov.
Grunnloven ble godkjent på Eidsvoll i 1814.
Den inneholder bestemmelser om:
- statsformen
(viktige regler om
styring av Norge) - menneskerettigheter
- Stortinget
- kongens møter med regjeringen
- domstolene
(de som avgjør hva som er rett og galt)
Andre lover forklarer
hvordan vi skal forstå Grunnloven
i dag.
Lovarbeidet i Stortinget
Stortinget bestemmer
når vi skal få nye lover i Norge.
Det heter å vedta lover.
Det er oftest regjeringen
som foreslår en ny lov.
De heter at regjeringen
fremmer et lovforslag til Stortinget.
Alle representantene på Stortinget
kan også fremme lovforslag.
Før lovforslaget
Før et lovforslag blir fremmet til Stortinget,
skjer det mye praktisk arbeid:
- Lovforslaget blir skrevet.
- Forslaget blir sendt til høring.
Da kan alle komme
med synspunkter og innspill. - Etter høringen
må lovforslaget skrives ferdig. - Regjeringen har møte med Kongen
om lovforslaget.
Etter alt dette
kan regjeringen
ta lovforslaget til Stortinget.
Lovforslaget i Stortinget
I Stortinget behandler komitéer lovforslaget.
Komitéer er mindre arbeidsgrupper.
Etterpå stemmer Stortinget
over det endelige lovforslaget.
Hvis Stortinget går inn for det,
blir loven vedtatt.
Så skal Kongen underskrive den nye loven.
Til slutt passer
Statsministerens kontor på
at den nye loven kommer inn i
Norges lover.
Norges lover er
en samling av alle viktige norske lover.
Norges lover som trykt bok.
Boken ser alltid slik ut
selv om lovene forandrer seg.
Film fra regjeringen.no
om hvordan lover blir til: